Du vet egentlig innerst inne hva du er i stand til, og du ønsker ikke å "brenne" inne med alle dine evner, ideer og uforløst potensiale, eller ditt ønske om å connecte på EKTE med de rundt deg.
Det koster tid og krefter å leve opp til forventninger både på jobb og på hjemmebane. Det koster også noe å være der for alle rundt deg, slik som du ønsker.
Jeg vet hvordan det er! I hverdagen kan vi drukne i gjøremål og hensyn i en evig spiral, helt til vi lærer hvordan du kan bryte mønsteret og også ta vare på deg selv. På en måte som ikke bare handler en ansiktsmaske eller å gå deg en tur.
Vi har blitt fortalt at hvis vi bare gjør det vi skal, så blir det bra. Men du føler du har tatt de vanskelige valgene, du har gått de bratte bakkene, likevel føler du på en tomhet innvendig og du kjenner at du lengter etter noe mer. Dette kan ikke være alt?